Amming

Det kan være små og store utfordringer knyttet til å amme, men vel verdt å forsøke å få det til. Her får du noen tips og råd på veien.

Brystene er ofte svært følsomme, og det kan derfor være greit å prøve å herde brystene litt før ammingen starter.

Har du andre spørsmål om amming? Veldig mange nordmenn kan ringe Helsetelefonen gratis gjennom sin forsikring. Sjekk om det gjelder deg. Vi kan svare deg på spørsmål du har om amming eller andre ting du lurer på.

Øv opp brystene i svangerskapet

Dette kan du gjøre ved å gå deler av dagen uten BH, eller eventuelt med amme-BH der flappen er nede slik at brystene blir utsatt for litt luft og forsiktig berøring fra tøyet du bærer. Unngå å bruke såpe på brystvortene, da dette tørker ut huden og øker risikoen for at brystvortene sprekker opp.

Dersom du har inndratte brystvorter, kan det være vanskelig for barnet å ta bryst. Du kan sjekke dette ved å bruke pekefinger og tommel til å klemme sammen det mørke området rundt brystvorten. Hvis brystvorten da trekker seg inn i brystet eller flates ut, kan dette bety at det blir vanskelig for barnet å få tak i brystvorten. Dette kan du motvirke ved at du bruker enten skjell eller melkekopp mellom brystet og BH-en de siste månedene av graviditeten. Dette gir vanligvis en gradvis fremdragning av brystvorten.

Du kan få råd på helsestasjonen som kan være nyttig for at ammingen skal gå lettest mulig. Du kan også få gode råd hos tjenesten Ammehjelpen.

Amming tidlig etter fødselen hjelper også til at livmoren trekker seg sammen, og dermed stopper blødningen i livmoren lettere.

Venn deg til å se etter tegn hos barnet på at det begynner å bli sultent. Ikke vent til barnet begynner å gråte – da lærer barnet at det må gråte for å få din oppmerksomhet. Barnet vil dessuten bli raskere og raskere urolig og gråte, jo lenger du venter med å reagere på barnets signaler.

Melkeproduksjon

Brystene blir større under graviditeten. Dette skyldes vekst av melkekjertlene som produserer melken. Bryststørrelsen før graviditet er først og fremst bestemt av fettvev, og ikke av melkeproduserende vev. Mødre med små bryst produserer derfor ikke mindre melk enn kvinner med store bryst. Jo oftere barnet ammer – om det gjøres riktig, jo mer melk produserer brystene. Så lenge barnet vokser normalt, er det ingen grunn til å bekymre seg over om du har nok melk.

Du bør helst unngå å gi melk av flaske den første tiden. Dette skyldes at dersom barnet har feil sugeteknikk, får det likevel «belønning» i form av melk fra flasken, og det vil ødelegge barnets evne til å lære seg riktig sugeteknikk fra mammas bryst. Dermed stimuleres mors melkeproduksjon for dårlig, og det produseres mindre melk.

Positive effekter av amming

Med unntak av vitamin D inneholder morsmelk alt barnet trenger ernæringsmessig for normal utvikling de første seks måneder. Amming virker også positivt på barnets immunforsvar, blant annet inneholder melken antistoffer fra mor som beskytter barnet mot infeksjoner. Dessuten kan amming påvirke utvikling og modning av barnets eget immunapparat og ha andre positive langtidseffekter for helsen. Amming kan også ha betydning for mors helse – blant annet er det sterke holdepunkter for at amming gir redusert risiko for brystkreft før overgangsalderen.

Brysternærte barn har en lavere vektøkning fra 2-3 måneders alder og ut første leveår enn barn som får morsmelkerstatning. Det er dessuten holdepunkter for at amming reduserer risikoen for senere overvekt.

(Kilde: Helsebiblioteket.no)

Ammeteknikker

Mange av problemene knyttet til det å gi brystmelk – som ømme brystvorter, utilstrekkelig med melk, følelse av ubehag i forbindelse med å gi bryst – kan ofte unngås eller rettes på gjennom teknikk.

Det dreier seg om at du selv finner rett stilling for amming, at barnet ligger i rett stilling, at brystet presenterer seg på rett måte, at du sørger for at barnet har riktig suge- og pusteteknikk under ammingen, at du støtter opp om brystet og sørger for at avsluttingen av ammingen blir så skånsom som mulig. Kanskje virker alt dette som mye å lære og huske på, men du får fort dreisen på det!

Ammestillingen

Sørg for at du har en god sittestilling, enten du ammer liggende på siden i seng eller sittende oppreist i stol. Bygg opp med puter eller ammepute slik at verken du eller barnet må anstrenge dere under ammingen.

Barnets stilling

Særlig tidlig i barnets liv kan hud-mot-hud kontakt være trygt, slik at barnet kan ha lite eller ingen klær på seg under ammingen. Barnet bør ligge rettest mulig, ikke slik at det må vri seg for å nå puppen. Eksperimentèr litt med forskjellige stillinger, særlig fortidlig fødte (men også mange andre) barn kan ha vanskelig for å feste seg til brystet, noe en ny plassering av barnet under ammingen kanskje kan rette på.

Steg 1: Presentèr bryst

Klem gjerne ut noen dråper for å fukte brystvorten før du holder det fram til barnet. Du kan også avlaste litt ved å støtte brystet opp med din egen hånd, dette sørger også for at vekten av brystet ikke blir en belastning for barnet. Etterhvert som barnet blir større, blir dette mindre og mindre nødvendig.

Steg 2: Suge- og pusteteknikk

Barnets lepper kan tirres litt med den melkevåte brystvorten dersom barnet ikke spontant begynner å spise. Når barnet åpner munnen for å ta brystvorten, trykkes barnet litt nærmere slik at barnets lepper omslutter det mørke området rundt brystvorten (areola), og ikke bare selve brystvorten. Det er viktig at barnet suger på området rundt brystvorten, ikke bare i selve brystvorten. Dersom bare brystvorten omsluttes av barnets munn, blir brystene fort såre.

Steg 3: Avslutning

Ikke trekk brystvorten ut mens barnet fremdeles suger. Lur heller en finger inn i barnets munn slik at suget opphører før brystvorten trekkes ut. Dette for å unngå ekstra belastning og sårhet i brystene.

(Kilde: Helsebiblioteket.no)

Tette melkeganger og brystbetennelse

Du bør kontakte helsepersonell dersom du opplever økende smerter fra brystet, feber, frostrier eller svettetokter, økende hevelse og rødhet på brystet. Det kan da være nødvendig med antibiotika for å få infeksjonen til å gå over.

Det er ikke uvanlig at melkekjertlene kan bli tette. Dette merker du gjerne ved at det kommer små, ømme kuler som kan være røde. Vanligvis skyldes dette melkerester eller annet materiale som tetter melkegangene. Om dette ikke rettes på, kan det føre til brystbetennelse. Den beste måten å rette dette på er å øke gjennomstrømmingen i melkekanalene. Det kan gjøres på ulike måter, for eksempel kan du forsøke å amme hyppigere. Gi da fra det plagede brystet først. Dersom barnet ikke tømmer brystet, bør du pumpe ut siste rest. Pass på at det ikke er press på brystet slik at melkegangene blir klemt sammen, for eksempel gjennom at BH’en er for trang. Ikke stans ammingen i denne perioden, da det kan forverre plagene dine.

Et tiltak som ofte er effektivt, er å legge et varmt, fuktig håndkle eller liknende rundt brystet. Pakk gjerne inn en varmeflaske i det bløte håndkleet, slik at varmen holder seg lengre. Varmen fører til økt blodgjennomstrømming i området, samt at melkegangene kan utvide seg litt. En varm dusj der du masserer brystene dine, kan også være effektivt.

Noen ganger kan barnet nekte å ta melk fra det ømme brystet. Melken kan rett og slett bli litt sur som følge av de tette melkegangene. Pump da dette brystet og tøm det så godt det lar seg gjøre. Fortsett å tilby brystet inntil problemet løser seg, og barnet igjen ammer også fra det problematiske brystet.

Fortsett likevel å amme så mye som mulig med det betente brystet, og pump gjerne brystet i tillegg for at dette raskest mulig skal rette seg. Det samme gjelder bruk av varme omslag og varm dusj, helst mer enn 4 ganger daglig. I noen tilfeller kan det utvikle seg en såkalt bryst-byll som kanskje må tømmes. I slike tilfeller vil det være naturlig å stoppe ammingen fra det påvirkede brystet, men du bør da pumpe brystet slik at du kan gjenoppta ammingen når symptomene roer seg.

Ømme brystvorter

Såre eller ømme brystvorter bør luftes så mye som praktisk mulig. Enkelte kan ha god hjelp av å få tørket brystvortene med hårføner (på laveste styrke) etter å ha ammet. Brystene bør også kun vaskes med vann, ikke med såpe eller alkoholbaserte tørkekluter. Enkelte uparfymerte kremer kan benyttes dersom det er uttalt oppsprekking av brystvorten, men unngå kosmetiske og parfymerte produkter.

(Kilde: Helsebiblioteket.no)