Hva er overvekt hos barn?
Tidligere var overvekt hos barn et sjeldent fenomen. Nå er overvekt hos barn et av de mest utbredte problemene i helsevesenet i «velutviklede» land. I USA er ett av fem barn regnet som overvektig, og problemet er økende.
Ikke bare fører overvekt med seg sosiale og følelsesmessige problemer hos barna, men det øker også sjansen for at barna skal bli overvektige som voksne, med økt risiko for alvorlige tilstander som slag og hjerteinfarkt.
Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler å bruke kroppsmasseindeks (KMI) for å følge utviklingen i befolkningens kroppsvekt. I følge WHO defineres en KMI på mellom 25 og 30 som overvekt, mens over 30 som fedme. Noen mener at den standarden vi har for vekt hos voksne (kroppsmasseindeks, KMI eller BMI) også kan gjelde for barn. Andre mener at 20% mer enn gjennomsnittelig vekt hos jevnaldrende barn, må defineres som overvekt. Overvekt betyr egentlig for stor mengde kroppsfett.
Som voksne og foreldre er det en rekke ting vi kan gjøre som kan begrense dette problemet hos våre barn. Vi kan oppmuntre til sunne matvaner og begrense tilgangen på godterier. Vi kan oppmuntre til fysisk aktivitet og begrense TV-titting og data-spilling. Den beste måten å få til dette på, er naturligvis selv å gå foran som et godt eksempel!
Hva forårsaker overvekt hos barn?
Enkelt uttrykt skyldes overvekt at vi spiser mer enn hva vi klarer å forbruke gjennom fysisk aktivitet. Men andre faktorer spiller også inn. Vi vet at barn med nære slektninger som er overvektige (mor, far, søsken), er mer tilbøyelige til selv å bli overvektige. Motsatt ser det ut til at barn som er ammet, har noe mindre sjanse for å bli overvektige som voksne.
Matvanene har også endret seg. Vi var flinkere før til å spise sunn mat i form av frukt, grønnsaker og grove kornprodukter. I dag drikker vi mer sukkerholdelige drikker, spiser mer «fast-food» og snacks av ulike slag. Et fellestrekk ved slik næring er at den inneholder mye «tomme kalorier», som betyr at slik mat er rik på kalorier i form av sukker og fett, men gir lite av andre viktige næringsstoffer som proteiner, vitaminer og mineraler.
Fysisk aktivitet er også blitt betydelig redusert de siste ti-årene. Dataspill, videospill og TV har ført til at barn er mye mer i ro. Ikke nok med at fysisk aktivitet er blitt erstattet med aktiviteter som gir mye lavere forbruk av kalorier, de nye aktivitetene som TV oppmunterer også til inntak av snacks og godterier. Barnas foreldre har også gjerne en travlere hverdag nå enn før, og tyr oftere til «snarveier» både med tanke på mat og fysiske aktiviteter – noe som smitter over på barnet.
Andre sjeldnere årsaker til overvekt kan være hormonbetinget eller knyttet til stoffskiftet. Det finnes også medisiner som medfører vektøkning
Hvordan behandles overvekt hos barn?
Det er først og fremst foreldrene som kan bidra i barnets forsøk på å redusere vekten. Helsepersonell og kostholdseksperter kan gi råd, men de kan ikke hjelpe barnet til å følge disse rådene i samme grad som det foreldrene kan.
Det aller viktigste du kan gjøre som forelder, er å være støttende. Husk at det synet du har på barnet, ofte gjenspeiles i barnets syn på seg selv. La barnet være trygg på at du er glad i det uansett vekt. Prøv å oppmuntre til bedring i steden for å kritisere. Det er også viktig å være var på signaler fra barnet om ting som har med utseende og sosiale forhold å gjøre.
Brems heller vektøkningen fremfor å oppnå vektreduksjon
Vanligvis tar man ikke sikte på å slanke et barn. Det er mer fornuftig å bremse og stanse vektøkningen, og så la barnet «vokse seg inn i» vekten sin. Dette kan ofte ta lang tid, men er en riktigere måte å slanke barnet ditt på. Det er viktig å huske at selv om barnet er overvektig, trenger det ikke bli overvektig som voksen.
Familiens livsstil bør endres
En omlegging av kosthold og livsstil omfatter vanligvis endringer i dagliglivet til hele familien. Det er viktig at ikke barnet blir alene om å endre livsstilen. Husk at endringene er til en sunnere livsstil, noe som vi alle har godt av. Det er lettere å endre vanene hos barn, enn det er blant voksne.
Balanser inntak og forbruk
Prinsippet bak vektbalansen er enkelt – sett inntaket opp mot forbruket! All energi tilføres kroppen i form av mat eller drikke, det kommer ingen ting «ekstra» inn i regnestykket. Alle personer vil ha litt forskjellig forbruk av kalorier til kroppens vedlikeholdsfunksjoner, men forbruket styres først og fremst av hvor aktive vi er.
Noen råd med tanke på fysisk aktivitet:
- Stillesittende aktiviteter som TV-kikking og dataspill gir ikke bare et lavt forbruk av kalorier, men det inviterer også til inntak av «snacks». Dere bør sette en tidsramme for disse aktivitetene, for eksempel 1,5 time hver dag (3 timer i helgene). Barnet kan gjerne selv disponere denne tiden. Har det spilt dataspill i 45 minutter, vet barnet at det kun får se 45 minutter med TV den dagen.
- Oppmuntre til fysisk utfordrende aktiviteter slik som ballspill, hoppetau, svømming, sykling, skigåing og skøyter. De mest effektive aktivitetene gir litt høyere puls og lett svette. Unngå aktiviteter som gjør barnet helt utslitt, overopphetet eller tar pusten helt fra barnet.
- La barnet eksperimentere med ulike aktiviteter, slik at barnet finner ut hva det trives med.
- Målet bør være minst 30 minutter med lett utmattende aktivitet hver dag.
- Prøv å være et forbilde for barna dine. Hvis de observerer deg som aktiv, og du trives med denne aktiviteten, er det større sjanse for at de tar dette med seg og forblir aktive inn i de voksnes rekker.
- Planlegg aktiviteter sammen som familie. Trening bør kombineres med hygge, for eksempel sykkelturer, dansing, skiturer.
- Oppmuntre barnet til å delta i idrett, og aller helst organisert idrett.
- Tving ikke barnet til å delta i opplegg som det opplever som ukomfortabelt eller flaut.
- Pass på at de aktivitetene barnet deltar i er tilpasset barnets utviklingsnivå.
Noen råd om kosthold for overvektige barn
Hvor mye energi barnet bruker, styres altså av hvor aktivt barnet er. Men dere kan også forsøke å bedre balansen mellom inntak og forbruk av energi ved å bli mer bevisste på hva barnet putter i seg i form av energi. Noen råd her omfatter:
- Kutt ut sukkerholdig brus! Lettbrus med kunstige søtningsmiddel anbefales!
- Få barnet til å delta i handlerunder og tilbredning av maten.
- Ikke prøv å styre akkurat den mengden mat barnet skal spise, men la barnet styre mengde (og til en viss grad type) mat selv.
- Sørg for at barnet ditt har et variert kosthold, og at det er forskjellig mat å velge mellom. La barnet få gotterier og snacks også, men ikke hele tiden, og med moderasjon.
- Oppfordre barnet til å spise sakte. Det gjør det lettere for barnet å vurdere når det er mett.
- Familien bør spise samlet så fremt det lar seg gjøre. Prøv å gjøre måltidene til en hyggelig familiestund.
- Ikke forby usunn mat og slikkerier. Et hyppig forbruk av slik mat fører vanligvis til vektøkning, men et moderat og planlagt inntak kan være del av en sunt kosthold for barn. Noen ganger er det nødvendig med en ekstra godbit før middag for at barnet skal klare å holde aktivitetsnivået oppe for lek, idrett eller lekselesning.
- Måltid og snacks bør frarådes ved TV-titting. Det er lett å spise for mye når en avledes av fjernsynet.
- Det skal være forskjell på hverdag og fest. Ikke nekt barnet ditt godsaker som is og chips i de rette anledningene, som f.eks. i selskap eller fest.
Dersom du føler at du ikke vet nok om kosthold, og ønsker råd, kan du ringe Helsetelefonen.
(Kilde: Helsebiblioteket.no)