Borreliose fra flåttbitt

Borreliose, Borrelia, Lyme. Lite kjært barn har mange navn.

Borreliose er en den vanligste bakterielle infeksjonssykdommen som smitter via flåttbitt.

I Norge rammes rundt 350 personer av borreliose hvert år, og litt over halvparten av de smittede får nevrologisk sykdom. Risikoen for å få borreliose etter et flåttbitt er liten, bare rundt to prosent. Jo lengre flåtten sitter, jo høyere er risikoen for å bli smittet. Risikoen er lav det første døgnet etter bittet.

Det vanligste symptomet på et flåttbitt med smitte, er et ringformet rødt utslett rundt bittstedet.

Borreliose har mange navn, og «borrelia» og «Lyme-syke» er andre vanlige betegnelser. I Norge rammes rundt 350 personer av borreliose hvert år, og litt over halvparten av de smittede får nevrologisk sykdom. Risikoen for å få borreliose etter et flåttbitt er liten, bare rundt to prosent. Jo lengre flåtten sitter, jo høyere er risikoen for å bli smittet. Risikoen er lav det første døgnet etter bittet.

Flåtten er avhengig av å suge blod. Den liker både mennesker og dyr. Flåtten blir smittet ved å suge blod fra infiserte dyr, mus, harer eller fugler. Avhengig av geografisk lokalisasjon, er 10-50 prosent av flåttene infisert med borreliose, mest i Telemark og Agder-fylkene. Smitten overføres når flåtten biter mennesker og suger blod.

Flåtten er lett gjenkjennelig. Den er brun, omtrent to millimeter stor med seks bein og har en bitetang. Når den har sugd seg full med blod, kan den bli over en centimeter i diameter, og fargen går over i blålig. Flåtten foretrekker bløte hudpartier, for eksempel under armene, i lysken, knehasen og bak øret, men den kan også bite seg fast andre steder.

Den senere tiden har også et virus som kan forårsake såkalt skogflåttencefalitt blitt spredt med flåttbitt. Viruset kan gi en alvorlig form for hjernebetennelse. Det finnes en vaksine mot viruset. Dette er foreløpig en sjelden sykdom i Norge.

Flåttbitt merkes ofte ikke, og mange kan finne en flått tilfeldig på huden. Det kan utvikles en normal reaksjon på bittet. Dette har begrenset utbredelse på huden, ofte er det under tre centimeter i diameter. I løpet av en uke er denne reaksjonen som regel over. Senere, 2 til 30 dager etter borreliosesmitte, kommer et rødt og ringformet utslett. Det spres fra det stedet hvor flåtten bet seg fast, med stadig økende diameter. Utslettet kan være som et område med jevn rødlig eller blårød farge, eller som en sirkel med normal hudfarge i midten. Hudområdet med utslett kan blant annet føles numment, brennende, stikkende, kløende og/eller varmt. Dersom man har et slikt utslett, bør man kontakte lege.

Fasen med dette karakteristiske utslettet, kalles stadium 1 av borreliose. Pasienten føler seg ofte trett og uvel, og kan være plaget av vondt i hodet, smerter i muskler og ledd, feber og hovne lymfeknuter. Stadium 1 kan også være uten plagsomme symptomer, og mange vet derfor ikke at de har gjennomgått denne infeksjonen. Noen får senere stadium 2, og eventuelt stadium 3. Ved stadium 2, er det symptomer fra ulike organer. Blant annet kan man få betennelse i ledd, ansiktslammelser og betennelse i hjernen. Personer som har ubehandlet borreliose, som har hatt infeksjon i lengre tid, kan avansere til stadium 3. Det vanligste symptomet i denne sykdomsfasen er blårød misfarging av huden på strekkesidene av ledd på armer og bein. Pasientene kan også få plager som tynn hud og smerter i leddene.

Det viktigste er å hindre at man blir bitt av flått.

Man kan hindre flåttbitt ved å dekke seg med klær, unngå å oppsøke skog og kratt, samt å fjerne flått som har festet seg på huden så raskt som mulig. Bor man langs kysten og beveger seg i skogsterreng, bør man sjekke hele kroppen daglig. Det er også viktig å undersøke barn. Måten å fjerne flått på, er å gripe tak i den så nær huden som mulig, og dra den rett ut. Dette kan gjøres med fingrene, med en pinsett eller en spesiell flåttfjerner. Kjerringråd som anbefaler innsmøring med eddik, bensin, olje, vaselin og andre ting, er ikke effektive.

Selv om flåtten er fjernet, skal man alltid holde et øye med bittstedet en stund, og se om det eventuell kommer et utslett. Flåttbitt alene er ikke indikasjon for antibiotikabehandling, fordi det er bare et lite mindretall av flåttbit som fører til infeksjon. Men dersom det kommer utslett, skal pasienten behandles. Bakterien er godt påvirkelig av antibiotika, og jo tidligere den behandles, jo bedre. Riktig antibiotikabehandling er vanligvis meget effektiv. Man kan velge å behandle med penicillin eller tetrasyklin, og behandlingsvarigheten er 10 til 14 dager. Behandling under de sene og kroniske stadier er langvarig antibiotikabehandling, og effekten er mindre sikker enn i den tidlige fasen.

Oppdager du at en flått har bitt seg fast på huden din og er usikker på hva du bør gjøre, kan en lege på nett være et godt alternativ. Helsetelefonen er åpen 24/7