Barn og ernæring

For at barnet ditt skal få et godt kosthold etter at det er avvent med brystmelk/morsmelkerstatning, er det viktig med sunn og variert mat. Det er dessuten viktig å huske hvilken stor påvirkning dere som foreldre har, og at barnet også ofte blir hva du spiser. 

Grunnlaget for livslange, gode matvaner starter allerede nå, og da handler det ikke bare om å få i seg nok næring, men også om å forebygge livstilssykdommer. Ifølge boken Mat og medisin (Gunn-Elin Aa. Bjørneboe og Christian A. Drevon), kan det å øke inntak av frukt og grønt med 65 prosent, føre til en reduksjon i krefthyppighet på 23 prosent – noe som utgjør hele 4000 krefttilfeller per år i Norge.

For mye sukker og fett

Sosial- og helsedirektoratets kostholdsundersøkelse blant norske to-åringer viser at mange av to-åringene har et variert kosthold med brød- og kornvarer, frukt, grønnsaker, fisk, kjøtt og melkeprodukter. Dette dekker inntaket av de fleste vitaminer og mineraler. Men undersøkelsen viser også at de har mer sukker og fett i kosten enn anbefalt – derfor rådes vi til å gi barna mindre saft og søte drikker, spise mer frukt og grønnsaker, og til å velge magre melkeprodukter.

Før barnet er to år, bør du ikke fokusere på å begrense andelen fett og kolesterol i barnets kosthold. Etter at barnet har fylt to år, bør fett utgjøre omtrent 30 prosent av det daglige energiinntaket, protein 15 prosent, og karbohydrater 55 prosent. Småbarn bør i likhet med voksne unngå transfett, begrense mengden mettet fett, og fortrinnsvis bruke flerumettet fett i kosten. Et tilstrekkelig fettinntak er viktig for småbarn. Både fordi de har et høyt kaloribehov og små mager, og fordi det er helt nødvendig for at barnet skal vokse og utvikle seg normalt. Mangel på essensielle fettsyrer kan skade utviklingen av sentralnervesystemet, hemme veksten og frarøve barna viktige, fettløselige vitaminer.

Generelt har norske småbarn i følge kostholdsundersøkelsene et for høyt fettinntak. Men vær klar over at både for mye og for lite kan være usunt og skadelig.

Velg melk, ikke saft

Melk og melkeprodukter er viktige komponenter i småbarnas kosthold. Melk har et høyt innhold av protein, kalsium, og de fettløselige vitaminene A og D. Men det er ingen grunn til å velge helmelk. Velger du lettmelk eller ekstra lett melk, inneholder disse like mye næring, men mindre fett – noe som anbefales av norske myndigheter. Melk eller melkeprodukter kan gjerne serveres til småbarna to til tre ganger om dagen. Noen barn er svært glade i melk, og dette kan gå på bekostning av jernopptaket. I slike tilfeller bør melkeinntaket begrenses noe. Saft, juice og søte sukkerdrikker kan vi derimot begrense til et minimum. Vil du gi noe søt drikke, så velg da usukret (ferskpresset) juice, og begrens mengden til et lite glass om dagen.

Tilby frukt, grønt og vann

Amerikanske studier viser at mange småbarnsforeldre serverer søte drikker fremfor melk. Dette har en rekke negative effekter. Mye søt drikke er koblet til overvekt, kronisk diarè, hull i tennene, dårlig næringsopptak og mistrivsel.

Den beste tørstedrikken er som kjent vann. For å gjøre det mer spennende kan du gjerne pynte vannglasset med litt sitron og en agurkskive. Større barn kan også fristes med noen isbiter og et lekkert sugerør i vannet. Tilby barnet frukt og grønnsaker så ofte som mulig. Skjær det gjerne opp i biter, lag fruktsalat og sørg for at frukten og grønnsakene er friske og rene – så blir det enda mer innbydende.

Overgangen til å spise selv gir også barnet bedre motorikk, så la barnet prøve å spise selv i så stor grad som mulig. Dette kan også være med på å fremme en følelse av selvstendighet og uavhengighet.

Gi tran hver dag

Hos de fleste barn som spiser vanlig, sunn og variert norsk kost, er det unødvendig med multivitamintilskudd. Det eneste unntaket er D-vitamintilskudd som anbefales fra 4-6 ukers alder og gjennom resten av livet. Tran er det beste alternativet, eventuelt kan D-vitamindråper (fås på apoteket) brukes. Noen barn kan ha nytte av multivitamintilskudd. Dette kan være barn som spiser lite eller lite variert og barn med kroniske sykdommer.

Vitamin D-mangel er særlig utbredt blant innvandrerbarn som er mye inne, som ofte har klær som beskytter mot solstråling, og som ikke får vitamin-D tilskudd.

Næringsinntaket jevner seg ut

Som foreldre kan dere stimulere til gode matvaner på flere måter. Gi sunn og god mat i trivelige omgivelser, sørg for å ha faste rutiner for måltidene, og gi barnet respons på oppførselen.

Mange foreldre bekymrer seg mye for at barnet i perioder nekter å spise og foretrekker det som smaker søtt. En god indikator på om barnet får i seg det det trenger av mat, er vekstskjemaene som helsestasjonen fører. Så lenge barnet virker friskt og sunt, vokser som det skal og får tilbud om sunn og variert mat, er det sjelden noe problem. Selv om småbarn spiser lite noen dager, jevner det seg som regel ut i løpet av uken. Småbarn kan også være uberegnelige i forhold til når de blir sultne, og de har på ingen måte evne til selv å velge mat som gir en velbalansert diett. Dere som foreldre må derfor planlegge og tilby den maten dere vet vil gi barnet et godt kosthold.

Barns energibehov er i følge Mat og Medisin på ca. 115 kalorier per kg kroppsvekt i nyfødtperioden, 85 kalorier per kg kroppsvekt hos ett-åringen, og ca. 50 kcal per kg kroppsvekt mot slutten av puberteten. Det vil si at et barn på 10 kg behøver omtrent 1000 kcal. per dag, et barn på 20 kg behøver ca. 1500 kcal. per dag, og et barn på 30 kg behøver ca. 1700 kcal per dag.

Ikke sett barnet på slankekur

Dersom barnet ditt er overvektig, anbefaler vi at du søker råd hos legen din eller på helsestasjonen. Barn med overvektige foreldre har en høy risiko for  selv å bli overvektige – noe som gir deg enda en god grunn til å vurdere ditt eget kosthold på samme måte som du sørger for at barnet ditt får riktig mat.

I tilfeller med overvektige barn er det viktig å ha en god balanse mellom det å være påpasselig med å tilby sunn mat, og det å begrense mengden usunn mat. En generell regel er at barn ikke skal slankes. I stedet fokuseres det på sunn mat og mer fysisk aktivitet, slik at barnet ikke legger på seg. På sikt er da målet at barnet vil «vokse av seg» overvekten.

Trivsel gir matglede

I løpet av de nærmeste årene vil barnet ikke bare lære å spise selv, det vil også lære om hvor sosialt et godt måltid kan være, og om hvilken oppførsel som forventes ved matbordet. Barnet lærer bordskikk ved at det spiser sammen med voksne og får tilbakemeldinger på både negativ og positiv oppførsel av dem.

Når du skal introdusere en ny rett eller matvare, er det ikke sjelden at dette må presenteres og tilbys minst ti ganger før barnet er det minste interessert i å prøve det.

Dersom du sørger for å ha et trivelig og fint dekket bord – gjerne med tente lys, er tålmodig og tilbyr sunn og variert mat, øker sjansen for at barnet skal trives ved matbordet. I tillegg bør du slå av tv og radio, spise det samme som barnet, og samle hele familien rundt matbordet til samme tid – når det er mulig. Dette vil i stor grad være med på å gjøre måltidet til en hyggelig, sosial begivenhet for dere alle, og det er et godt utgangspunkt for å skape gode matvaner

Har du spørsmål om ernæring og barn? Mange nordmenn kan faktisk ringe Helsetelefonen gratis gjennom forsikringen sin. Du kan sjekke om det gjelder deg. Vi er åpen 24/7, og hjelper deg gjerne!

(Kilde: Helsebiblioteket.no)